Peder Pedersøn Bue ( - )

Sønn av Peder Jonsøn ( - ) og nn [på] Hauger (ca 1649 - 1726)

Biografi

Peder er nevnt som brukersønn på Hauger i Vestby fra 1711 til 1711.

Se også Hauger.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Han og hustru Karen hadde Hauger til 1679 da det ble inngått et makeskifte – datert Randem 24/9 1679 – med Peder Jonsen (1679-1720). I ovennevnte sak la Peder Jonsen fram dette makeskiftebrev som sitt atkomstbrev til Hauger, det eneste han hadde. Retten godtok dette og hva det var sagt om brødrepartene og uttalte at «ermeldte gård Hauger hannem (Peder Jonsen) heretter som fortan bør være tilhørende». Peder Jonsen var borger i Christiania, men bodde på Hauger.
I fogedregnskapet for 1679 sies det å være på Hauger 3 flomsager og et lite kvernhus. Gården betegnes da som sorenskriverfrigård, og besidderen eier det hele med bygsel 3 skipd 1 fjerding salt unntatt 3 lispd mel – kirkegods. Han var en formuende mann, forstrakk således i 1688 Ole Nyquern med 800 rdl og utstedte i 1702 et gavebrev på ½ skipd salt i Huseby til svogeren Christian Fredrich Hansen. I 1690 vant han en sak mot ovennevnte enke etter Peder Hansen, Karen, angående en obligasjon. Hun måtte betale 50 rdl.
Men i 1686 ble han selv stevnet for bygging av sag i Hvidsten uten foregående besiktigelse eller byggetillatelse. Forlangt at han skal rive sagen, men han hevder at den står på egen grunn der hvor kvernhuset hadde stått. Både han og en Jørgen Olsen gjør krav på nedre sagfoss, og ingen vil benytte den øverste. I samme forbindelse kan nevnes at Haugersagene var priviligerte, brevet utstedt 24. nov 1689. I 1695 kunne de der skjære 2300 bord.
I 1680 var det også en interessant sak som angikk en skogteig under Hauger, nemlig den såkalte Aslaksteigen ved Haugertjernet ifølge en opplysning i et gammelt diplom fra 1439. (Rygh nevner stedet som et forsvunnet navn.) Presten i Vestby, Peder Jensen, hevdet at vedkommende teig var gitt til Vestby prestebol ifølge et tilstedeværende pergamentbrev fra «Kong Erichsens tid» (dvs Magnus Eriksson 1319-74). Også flere vidner synes å bekrefte prestegårdens rett. Grenser ble oppgått. Klagen ble rettet mot de to siste eiere av Hauger som hadde oversett den forannevnte rett. Peder Jonssøn hevder at han har handlet i god tro, da han som fremmed overtok Hauger og brukte vedkommende skogstykke. Erklærte seg villig til å betale. Også sogneprest Rødder nevner i 1732 Aslakteigen blant prestegårdens mensalgods.
Imidlertid døde Peder Jonsen mellom 1707 og 1713, og enken og eldste sønn Anders Pedersen ble sittende med gården. Det var også en annen sønn Peder Pedersen Bue og en datter Maren Pedersdatter Arnestad. Videre en datter Johanne, f. 1694 – d. 15/3 1719.
I 1724 overtok så Anders Pedersen gården (1724-42). Moren levde fremdeles, men døde 31/7 1726 – 77 år gammel. Heller ikke Hauger slapp unna en viss krigsskade under Den store nordiske krig. Spesielt var vel skaden stor under svenskenes besettelse i 1716. Det heter i krigsskadekommisjonens protokoll om Hauger: «Har hatt atskillige offiserer å losjere hvois forasje til hestene og fortæring i ringeste anføes, nemlig rittmester Castani 31 rdl 60 skilling, rittmester Temeus 13 rdl 8 skilling, oberst Poulsen 1 rdl, rittmester Gynther 2 rdl, samt oberstløytnant Kies, major von Styckken og løytnant von Smiden ved Reichweins regiment med tjenere og hester i 3 uker – 14 rdl, oberst Jansen 2 rdl og major Barckley ved det bergenhusiske regiment med fortæring i 8 uker og 1 kvinnesal som hans frue tok med seg – 22 rdl. I alt 86 rdl 52 skilling. Dette ga skattefrihet i 1 ½ år – 20 rdl 78 skilling.
Ifølge matrikkelen 1723 hadde Hauger nr 47. En husmann med og en uten jord. Det var skog til hus- og sagtømmer, samt lastebruk. Måtelig god jord. Utsæd: 1 ½ tønne blandkorn, 20 tønner havre, 50 lass høy. 4 hester med kjøpefôr, 16 kuer, 8 sauer. Gammel leilendingsskyld 11 rdl 42 skilling, ny – 13 rdl 72 skilling.
Som tidligere nevnt var kvantumet for Haugersagene 2300 bord årlig. Ikke alltid ble så meget skåret. Sagmesterskatten for dette var f.eks. I 1725 – 1 rdl 15 skilling. Ved skogsundersøkelsen i 1726 hadde Anders ikke foretatt noen ulovlig hogst. Ifølge fogden kunne han i 1732 årlig hugge 10 tylvter sagtømmer og 2 tylvter bjelker. I forstinnberetningen 1637-39 heter det om skogen at den i nord grenser til Strand og Torp, i øst til Torp, i sør til Tørfest og i vest til Christianiafjorden. Ligger på en lav ås og har middels grunn, bevokst med gran. Furu og bjørk, hvorav det beste alt er uthogd til sdag- og byggetømmer, og det meste av det gjenstående er gammel, dårlig skog. Byggetømmer kan fremdeles avvirkes. I retningen sør-nord er skogen ¼ mil og 1/8 mil bred.
Anders Pedersen Hauger fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Således måtte hans søster Maren betale 99 rdl til Hans Randers og «utløste dermed det hos meg (Anders) befunne pantsatte og eksekverte løsøre». Han måtte da pantsette til henne 2 hester, 3 kuer og noe løsøre.
I 1742 den 30. aug ble det holdt auksjon på Hauger, og broren Peder Pedersen Bue (1742-46) fikk tilslaget på Hauger og Torp for 1400 rdl.

Hendelser